Vi passerte en merkelig milepæl onsdag. På overflaten markerte det bare syv måneder med å bo i dette skulle ikke kalle seg-new-Anymore. Da innså vi at det også markerte punktet der Clara har brukt mye mer av livet sitt på å bo her enn på vårt første hjem.
Vi visste alltid at vårt første hus bare ville være en tåkete glipp på Claras minnradar, men å passere denne milepælen føles som om det faktisk skjer. Huset som vi brukte på å renovere/elske i over 4,5 år, antydet så mye for meg og sherry – det var ikke bare vårt første hjem, det var vårt bryllupssted, vår DIY -testområde, vår inspirasjon til å starte denne bloggen, og hvor vi Tok babyen vår hjem fra sykehuset. Men det blir allerede “det stedet jeg bodde i noen måneder tilbake da jeg var baby” til Clara. Sukk.
Våre favorittvideoer
Her er hennes praktisk talt syv måneder gamle selv som sjekker ut det nye rommet sitt tilbake på bevegelsesdagen.
Og her er hun over syv måneder senere. En så stor jente. Fortsatt ganske skallet skjønt.
Vi er virkelig takknemlige for at hun (og Burger) tok så bra til det nye huset. Og vi er mye mer enn litt glad i det selv. Det er bare morsomt å tenke at et hus som antydet så mye for oss ikke vil være mye mer enn “ååååå, det stedet” til Clara. Heldigvis har hun ingen mangel på bilder og videoer å huske det av (som denne vid som vi laget bare for henne før vi flyttet).
Har noen av dere et barndomshjem som du bare husker vagt? Eller får du mange av minnene dine jogget av bilder og foreldrenes historier? Jeg bodde i samme hus i hele barndommen, men Sherry beveget seg rundt noen ganger, og husker bare “dråpe taket i kjelleren som hun og de unge guttene ville“ tilfeldigvis ”bryte hele tiden” fra hennes første. I det minste vil ikke Claras minne om hennes første hus innebære ødeleggelse. Med mindre du teller alt DIY som hun var vitne til.
Oppdatering- vi har nettopp fått Claras månedlige bilde gjort, sjekk det ut her. Vi har en rullator !!
Flere meldinger fra Young House Love